Gullklokkens storhetstid er over

Tidligere var en jobb nesten som et ekteskap. Når man hadde gått inn i et selskap, var intensjonen å bli der – i gode og dårlige tider. Det var ikke så rent få som rundet 25 år i samme bedrift. Jeg har også selv gratulert mange med førti års innsats i DNB. I dag er imidlertid omstillingsraten en helt annen. I snitt har nordmenn 10 ulike arbeidsgivere i løpet av karrieren, og dagens unge forventer å være i en jobb i maksimalt tre år før de ønsker seg videre.

Man kan mene så mangt om dette. Er det en sunn utvikling eller ikke? En ting er likevel sikkert. Det er utfordrende med hensyn til pensjon. Der man tidligere satt igjen med en gullklokke og en god pensjon ved pensjonsalder, vil man i dag sitte igjen med mange ulike pakker som man kanskje egentlig ikke helt vet hva summerer seg opp til. En mulig strategi er å lukke øynene for det som oppleves som både uoversiktlig og uforståelig, men faren er da at panikkfølelsen etter hvert kommer krypende…

Pensjonssystemet i den vestlige verden er dessuten overmodent for reform. Det gledelige faktum at folk lever lenger kombinert med lave renter og nye kapitalkrav, gjør at ytelsespensjon med garantert avkastning tilhører fortiden. Nye pensjonsprodukter og systemer vil være mer individrettet. Ansvaret for pensjon skyves over fra fellesskapet til den enkelte bedrift, men enda viktigere -til det enkelte individ.

Kombinasjonen av ny pensjonsreform og mer komplekse kundebehov gjør pensjonsrådgivning krevende og utrolig viktig. God og forutsigbar pensjon uten innslag av panikk er målet for de fleste. I DNB jobber vi nå med å finne ut hvordan vi skal hjelpe kundene våre på best mulig måte gitt en ny pensjonsvirkelighet. Jeg er sikker på at pensjon og bank vil smelte tettere sammen i tiden fremover. Når kun 7 prosent i Norge sier de har fått rådgivning om pensjon fra egen bank, og bare 4 prosent har pensjonssparing i sin hovedbank, så forteller dette at vi har mye å gå på!

Ha en fin dag,

Rune