Just do it

Rødt lys på vei mot Capitol Hill. Hele verden håper at det snart blir grønt

Været var ikke mye å skryte av i Washington denne uka. For min del ble det tre dager med nærmest konstant skybrudd og mørke skyer. Men egentlig spiller ikke været så stor rolle heller når den eneste aktiviteten man gjør utendørs er inn og ut av bilen mellom hoteller, møterom og kongressaler. Det var en spesiell uke å samle tusenvis av finansfolk i Washington. Både privat og offentlig sektor var tilstede. Regulatorer, sentralbanker og politikere – samt et kobbel med andre samfunnsaktører fra alle verdenshjørner. Nasjonal shutdown og intense forhandlinger om heving av gjeldstaket forsterket den dystre og regntunge følelsen i Washington. Hvordan kan et USA egentlig havne i en så kaotisk og spillorientert situasjon? Nasjonale kriser har historisk blitt taklet med samhold og lederskap. Det finnes det ikke mye av i kongressen nå om dagen!

Heldigvis var stemningen innendørs i de internasjonale settingene langt mer optimistisk enn omgivelsene kunne tyde på. Pulsen jeg fanget opp gjennom plenumsdiskusjoner, mingling og bilaterale møter med banker var at global økonomi er på rett spor – om nå ikke det politiske sporer helt av. I dag snakkes det om de store utfordringene som verdens økonomiske stormakter må løse, men det er få som snakker om total avsporing og kollaps. Den sannsynligheten holdes svært lavt, selv med det amerikanske dramaet som akkurat nå utspiller seg.

Europaoptimistene har definitivt blitt flere. Fra -1 prosent BNP-vekst til +1 prosent er et betydelig oppsving. Dette er absolutt et lysglimt som det er verdt å holde fast i, selv om nødvendig reformarbeidet kun er i sin spede begynnelse. Etter flere tiår omtales Japan med energisk tiltro. Abenomics har gitt tro på at flere tiår med stillstand, kan erstattes av bærekraftig vekst. Kina ser ut til å lande mykt – det er få som tror at veksten vil falle under 7 prosent.

USA, som over lengre tid har ledet an gjeninnhentingen etter krisen har fått seg en alvorlig ripe i lakken med den pågående politiske drakampen. Washington kan nå stå i veien for et enda sterkere globalt oppsving. En sentral amerikansk bankmann var tydelig flau over egne politikere, og mente at enkelte politikere begynner å få ubehagelige likhetstrekk med italienske kjenninger. Situasjonen er utvilsomt kritisk og USAs troverdighet står på spill. Likevel tror de fleste at amerikansk økonomi vil fortsette marsjen videre. I såfall er det godt nytt for logistikk- og råvarebaserte Norge.

USA har mye bedre forutsetninger enn Europa og Japan til å lede an oppsvinget. Ett land, en valuta og et fleksibelt arbeidsmarked med mye mobilitet, bør være enklere å håndtere enn 28 selvstendige EU-land, 17 medlemmer av Euroen og ulike politiske plattformer. USAs styrke har vært innovasjon og tilpasningsevne. Jeg både håper og tror at vi snart får se den igjen. Stemningen i møtene med store amerikanske banker var definitivt mer optimistisk i så henseende enn det plenumsdiskusjoner og media gav inntrykk av. Amerikanske bedrifter har mye kapital på sidelinje som etter hvert skal investeres. Skifergassrevolusjonen har gitt konkurransemessige fortrinn. La oss håpe at noen snart tør å begynne… begynne å bestemme seg til beste for nasjonen og for verdensøkonomien. Med langt under 100 timer til gjeldstaket nås må amerikanerne snart viser amerikansk handlekraft – Pwo at Hardworkout.no Just do it!

Rune