Når tall gjør inntrykk…

Foto: Yaymicro

I verden i dag er 73 millioner mennesker mellom 15 og 24 år arbeidsløse. Tallet møtte meg på Johan Andresens twitterprofil i går, og det var et utklipp fra World Economic Forums (WEF) risikorapport som ble sluppet tidlig denne uken. Og dette er uten tvil en risiko- for 75 millioner er mange. Vi kunne faktisk fylt Norge, Sverige, Danmark, Finland, Polen og Hellas med arbeidsløs ungdom. Det er kanskje lett å tenke at de fleste kommer fra verdens utviklingsland. Men det er feil. Vi trenger faktisk ikke se lenger enn til Spania og Hellas for å finne ungdomsledighetstall over 50 %. Og ser vi over grensen til Sverige, er hver fjerde arbeidstaker under 25 år uten jobb. Når vi i tillegg vet at mange av disse har tatt høyere utdannelse, kan vi stille oss spørsmålet om vi lar deler av en hel generasjon i stikken- uten jobb og med høy gjeld. I sin risikorapport som tar for seg største risikofaktorer neste tiåret har WEF løftet dette som et av de største risikomomentene. Ekstrem arbeidsløshet. 

85 personer har tilsammen mer penger enn halve verdens befolkning. Overskriften fant jeg på dn.no, og tallene er hentet fra en Oxfam-rapport som er lagt frem i forbindelse med World Econonic Forum. De 85 rikeste har altså mer enn de 3,5 milliarder fattigste. Verdens velstand er uten tvil ujevnt fordelt. I USA har 1 % av befolkningen stått for 95 % av den økonomiske veksten, samtidig som 90 % av befolkningen har blitt fattigere siden 2008. Det er tall så ubegripelige at de krever refleksjon. Ujevn inntektsfordeling er kanskje det aller største risikomoment for verden det neste tiåret. For ekstrem ledighet og økende store sosiale forskjeller kan skape sosial og finansiell uro, som i ytterste konsekvens kan rokke ved demokratiets stilling i utsatt land.

Norges pensjonsfond utland kunne betalt ned all statlig gjeld i Hellas- to ganger. Våre naturressurser har satt Norge i en privilegert situasjon. Vi er et av få vestlige land med positiv statsbalanse- pensjonsfondet utland rundet for første gang 1 million kroner per nordmann for noen uker tilbake. Når jeg reiser ute og snakker med investorer om norsk økonomi må jeg gjenta størrelsen, kanskje to ganger. De har hørt at det er stort, men så stort kan de ikke begripe. 

I min jobb møter jeg på tall hver eneste dag. Store og små. Betydelige og ubetydelige. Kanskje litt for sjeldent tar jeg meg tid til å stoppe opp og reflektere rundt hva tallene betyr. Og ofte fortjener de sammenhengene tallene beskriver litt mer ettertanke enn de får. Derfor gleder jeg meg til fem dager med World Economic Forum i Davos. Jeg skal de neste dagene lytte, reflektere og suge til meg kunnskap. Og forhåpentligvis kommer jeg hjem som en litt klokere mann- med litt mer innsikt i hvilke utfordringer, og muligheter, vi skal møte på det neste tiåret. 

Rune