Valg av utdannelse- fornuft eller følelser?

På tirsdag leste jeg i Aftenposten om den nyutdannede sosiologen Hedda som sliter med å få jobb. Etter fullendt mastergrad har hun fått kjenne på kroppen at behovet for folk med hennes utdanning ikke er spesielt høyt og at det sannsynligvis ville vært enklere å få jobb dersom hun hadde valgt noe mer konkret som for eksempel økonomi. Senere på kvelden så jeg innslag på dagsrevyen fra vann- og avløpsetaten der rørleggere brukes i stillinger der man optimalt sett hadde ønsket seg ingeniører. Ikke et vondt ord om rørleggere. Jeg har den dypeste respekt for faget og fagpersonene. Dessuten er jeg overbevist om at en rørlegger med et bredt interessefelt og god samfunnsforståelse krydret med litt streetsmartness kan være en like god vann- og avløpssjef som den mest skoleflinke ingeniøren. Ledelse dreier seg nemlig om å få ut det beste av alle de man leder og all den kompetanse som finnes rundt omkring i en organisasjon. Det er så mange flere ressurser enn de man ser ved første øyekast.

Læringslivet har vist oss at det går an å lære hele livet, men vi har også sett hvor viktig det er å investere i læring i første fasen av livet. Å utdanne flere til yrker knyttet til det Norge trenger har vært tema i flere norske medier denne uken i forbindelse med NHOs årskonferanse i går. Læringslivet var temaet for konferansen og jeg må si det var mange spennende, og ikke minst viktige, innlegg fra scenen i går. Norge må utdanne det Norge trenger av kompetanse for årene som kommer, og vi må sikre at det utdanningsløpet unge tilbys er godt. I et land med et forholdsvis høyt kostnadsnivå er vi nødt til å hevde oss på kunnskap slik at vi kan tilby varer og tjenester verden synes det er verdt å betale for.

Likevel tror jeg det er lurt å velge utdannelse med en blanding av fornuft og følelser. Det er uten tvil hensiktsmessig å gjøre en vurdering av arbeidsmarkedet som venter etter endt studie så man vet at det er muligheter. Likevel bør man følge magefølelsen og velge et fagfelt som man har lyst til å studere. Det er lettere å bli god på noe man synes er spennende. Så i det lange løp vil jo dette også være hensiktsmessige for Norge som nasjon- vi vil jo ha flink folk! 

Dessuten tror jeg de fleste utdannelser gir ikke bare en, men flere karriereveier. I DNB vil vi ikke bare har folk med finansbakgrunn. Med et av Norges største IT-miljøer, mange på konsernjuridisk og en stor HR-avdeling har vi behov for et bredt spekter av kompetanseprofiler. Og i tillegg, ved å tenke nytt og litt annerledes ved å blande ulike utdanningsprofiler tror jeg vi kan skape et mangfold som gir organisasjonen den driven og gutsen vi trenger. Jeg håper derfor at det både er psykologer, jurister og ingeniører i søknadsbunken til vårt traineeprogram som hadde søknadsfrist mandag. Mange søknader ble det i hvert fall- faktisk så mange at serveren til rekrutteringsbyrået kvelte og fristen måtte utsettes til dagen etterpå. Det blir spennende å se hvem vi er heldige og får med oss i årets inntak!

Rune

Les også sak i Dagsavisen

 

Med sola i fjeset og pudder under skia

Jeg er utrolig glad i å stå på ski! Når jeg suser nedover bakkene i ny preppede løyper med sola i ansiktet og full speed, da gliser jeg fra øre til øre. Og hvis det i tillegg er mulig å ta seg en tur utenfor løypa og flyte på fersk pudder, ja da nærmer jeg meg lykkefølelsen. 

Derfor er jeg stolt av vårt samarbeid med Alpinanleggenes landsforening (ALF), Norges Skiforbund og Norges Snowboardforbund om Åpen Bakke, for andre år på rad, nå førstkommende søndag. Med mål om å øke interessen og engasjementet rundt utendørs fysisk aktivitet på ski og brett – for både store og små, sørger vi sammen for at mer enn 85 000 mennesker skal få leke seg gratis i skianlegg i hele landet. Og det er tydeligvis populært- to dager før en store dagen er hele 62 000 pass delt ut. Det fortsatt noen igjen, så ta en titt på åpenbakke.no hvis du er interessert.

Bare en pekefinger – husk hjelm! I fjorårets vinterferie fikk jeg nemlig en tankevekker. En tur i bakken uten hjelm – og der lå jeg. Rift i panna og flere blåmerker. Heretter aldri en tur uten hjelm. Uansett hvor flatt og trygt det føles. 70 % av alle hodeskader kunne vært unngått eller betraktelig redusert ved bruk av hjelm. I DNB lanserer vi på mandag «Kampen mot Murphy»- kampen mot kraften som sørger for at alt som kan gå galt, vil gå galt. Så i den anledning får mitt råd være – Bruk hjelm!

Rune

 

 

Når tall gjør inntrykk…

Foto: Yaymicro

I verden i dag er 73 millioner mennesker mellom 15 og 24 år arbeidsløse. Tallet møtte meg på Johan Andresens twitterprofil i går, og det var et utklipp fra World Economic Forums (WEF) risikorapport som ble sluppet tidlig denne uken. Og dette er uten tvil en risiko- for 75 millioner er mange. Vi kunne faktisk fylt Norge, Sverige, Danmark, Finland, Polen og Hellas med arbeidsløs ungdom. Det er kanskje lett å tenke at de fleste kommer fra verdens utviklingsland. Men det er feil. Vi trenger faktisk ikke se lenger enn til Spania og Hellas for å finne ungdomsledighetstall over 50 %. Og ser vi over grensen til Sverige, er hver fjerde arbeidstaker under 25 år uten jobb. Når vi i tillegg vet at mange av disse har tatt høyere utdannelse, kan vi stille oss spørsmålet om vi lar deler av en hel generasjon i stikken- uten jobb og med høy gjeld. I sin risikorapport som tar for seg største risikofaktorer neste tiåret har WEF løftet dette som et av de største risikomomentene. Ekstrem arbeidsløshet. 

85 personer har tilsammen mer penger enn halve verdens befolkning. Overskriften fant jeg på dn.no, og tallene er hentet fra en Oxfam-rapport som er lagt frem i forbindelse med World Econonic Forum. De 85 rikeste har altså mer enn de 3,5 milliarder fattigste. Verdens velstand er uten tvil ujevnt fordelt. I USA har 1 % av befolkningen stått for 95 % av den økonomiske veksten, samtidig som 90 % av befolkningen har blitt fattigere siden 2008. Det er tall så ubegripelige at de krever refleksjon. Ujevn inntektsfordeling er kanskje det aller største risikomoment for verden det neste tiåret. For ekstrem ledighet og økende store sosiale forskjeller kan skape sosial og finansiell uro, som i ytterste konsekvens kan rokke ved demokratiets stilling i utsatt land.

Norges pensjonsfond utland kunne betalt ned all statlig gjeld i Hellas- to ganger. Våre naturressurser har satt Norge i en privilegert situasjon. Vi er et av få vestlige land med positiv statsbalanse- pensjonsfondet utland rundet for første gang 1 million kroner per nordmann for noen uker tilbake. Når jeg reiser ute og snakker med investorer om norsk økonomi må jeg gjenta størrelsen, kanskje to ganger. De har hørt at det er stort, men så stort kan de ikke begripe. 

I min jobb møter jeg på tall hver eneste dag. Store og små. Betydelige og ubetydelige. Kanskje litt for sjeldent tar jeg meg tid til å stoppe opp og reflektere rundt hva tallene betyr. Og ofte fortjener de sammenhengene tallene beskriver litt mer ettertanke enn de får. Derfor gleder jeg meg til fem dager med World Economic Forum i Davos. Jeg skal de neste dagene lytte, reflektere og suge til meg kunnskap. Og forhåpentligvis kommer jeg hjem som en litt klokere mann- med litt mer innsikt i hvilke utfordringer, og muligheter, vi skal møte på det neste tiåret. 

Rune

 

Nye takter i LOs hus…

Mye var likt da jeg stod på scenen under LOs finanskonferanse for to år siden. Samme sted, samme tema og med mange av de samme menneskene i salen. Rammevilkår for banksektoren, og konsekvenser for kunder, banker og ansatte er minst like aktuelt i dag som det var den gangen. I år som tidligere år var finansministeren på plass. Sist var jeg på scenen etter Sigbjørn Johnsen, men denne gangen var Siv Jensen oppe på talerstolen før meg.

Men det var definitivt noe som var annerledes ved denne LO finanskonferansen. Det var helt klart et stemningsskifte. Det var ikke lenger bare jeg som pratet om vår samfunnsrolle. Finansministeren snakket om at finansnæringen er blodomløpet i norsk næringsliv, og viktigheten av en velfungerende finanssektor. For fakta er at finansnæringen er en viktig bidragsyter til norsk verdiskapning. Næringen vår blir faktisk viktigere og viktigere. Ettersom Norges oljeformue gradvis overføres til finansiell kapital blir gode økonomer som kan forvalte formuen minst like viktige som dyktige ingeniører som kan få den opp fra havbunnen.

Bankers soliditet var naturlig nok på agendaen – fra både Finansministeren, opposisjonen representert ved Jonas Gahr Støre og meg. Vi ønsker oss alle solide banker, vi er bare litt uenige i hvordan man skal komme seg dit. Både med hensyn til tempo og tiltak. Når Siv Jensen uttaler «Vi har kommet langt på vei i forhold til Sverige for å nærme oss en enighet og det arbeidet pågår med full kraft», så er det håp for likere konkurransevilkår på tvers av landegrensene. Utsagnet er notert og jeg følger spent med…

Basert på finanstilsynets beregninger og en motsyklisk buffer på 1 % vil norske banker ha et totalt kapitalbehov på 74 til 120 milliarder- avhengig av hvilken kredittvekst vi legger til grunn. Med 5 % kredittvekst må norske banker de neste årene tjene 32 milliarder årlig etter skatt og med null i utbytte for å nå kapitalkravet. Samtidig vet vi at norske banker de siste tre årene har levert et resultat i størrelsesorden 24-28 milliarder. Bankene må altså tjene mer enn de gjør i dag for å imøtekomme kapitalkravene som stilles.

Jeg tror vi kan klare det, men det krever at vi jobber langs alle dimensjoner. På kapitalmarkedsdagen i november lovte vi markedet 13,5-14,0 kjernekapital i 2016- og det skal vi få til, men det krever fullt fokus på hvordan vi driver. Så her holder vi trykket oppe, helt til nye 40 milliarder i kjernekapital står på bok.

Ha en fin dag!

Rune

 

Norges verdensstjerner

En titt innom nettavisene, en tur nedom storskjermen i kantina, et lite øre til praten i kaffekøen – det er en ting som gjelder for tiden, og det er stjernene våre i Sotsji . Hvor mange gull blir det? Og hvor mange medaljer? Hva skjedde med gutta på 15 km i dag? Kommer den gode formen Northug har snakket så mye om? Jeg er spent selv og prøver å få tittet innom når jeg har litt ledig tid. For det er moro med disse norske idolene, de som får det til og viser oss at vi nordmenn kan være best i verden!

Det vi ofte glemmer er at det finnes flere norske stjerner enn de som tar gull i Sotsji. Aker Solutions, Marine Harvest, Fred. Olsen og Statoil er alle sammen eksempler på norske selskaper som regnes som verdensmestere innenfor sitt fagfelt. Dette er selskaper som står som påler i norsk næringsliv, både i dag og historisk, og som setter Norge på kartet internasjonalt. En tankevekker er at disse selskapene er en ganske voksen gjeng. Faktisk er det slik at blant de tyve største selskapene på Oslo Børs er det kun ett (Algeta) som er etablert de siste tyve årene- det er altså få, unge børsvinnere.

Thor Arve Øveraasen og jeg

Visst er det bra med de store, gamle selskapene, men disse selskapene kan ikke dra Norge fremover alene. Vi vet at 90 % av alle norske selskaper har under 10 ansatte. Og det er denne underskogen av selskaper som skal sørge for norsk vekst, nyskapning og arbeidsplasser i årene som kommer. Så for å legge best mulig til rette for disse selskapene har vi i DNB nå rigget oss. Vi skal være til stede for de som vil starte for seg selv, for de som vil vokse og for de bedriftene som vil utgjøre en forskjell.

Og vi heier skikkelig på de som får det til! Løfter frem verdensstjernene våre. På onsdag var jeg sammen med en av dem. Thor Arve Øveraasen er verdensledende på fjerning av snø- spesielt på flyplasser. De rydder flyplasser for snø på 10-15 minutter der de andre aktørene før brukte 1,5 timer! Dette har gjort Øveraasen til snørydder på flyplasser verden over. I Tyskland har de alle flyplassene unntatt en, og hvem tror dere rydder New Yorks tre store flyplasser? – jo det er Øveraasen.

Så før vi tar helg har jeg lyst til å benytte anledningen til å heie litt på Øveraasen, litt på alle dere andre som jobber mot verdensstjernetittelen og selvfølgelig på hele den norske delegasjonen i Sotsji!

Rune

 

Førtiårskrise?

Etter 16 dager med svette, tårer, såre muskler, rørende medaljeseremonier, store smil, seiere, fjerdeplasser, fall, brukne staver, og ikke minst fantastiske idrettsprestasjoner er den olympiske ild nå slokket. Til tross for noen smøreutfordringer underveis er det vel ingen tvil at om vi nordmenn har god grunn til å være fornøyde. Andre plass på medaljelisten med 26 medaljer er noe å være stolt av – spesielt når Sverige ligger 11 medaljer bak på en fjortende plass..

Underveis i lekene har vi fått se mange flotte bilder. Skijentene som omfavner hverandre etter en tung start på lekene, kombinertgutta som hopper med en ufattelig spenst opp på pallen etter lagseier, Steira som jubler for medaljen hun har ventet så lenge på og Jansrud som tok ansvar når favoritten Svindal ble slått ut av allergi. Fantastiske bilder som uten tvil gjør inntrykk. Likevel var det under tv2s oppsummering av lekene et annet innslag som virkelig gjorde inntrykk på meg. Nemlig innslaget om Førtiåringens revansje!

For hvem er Norges OL konge? Jo, Ole Einar Bjørndalen! Mannen som mange mente hadde gått ut på dato, men som ikke brydde seg. Som til tross for et par tunge sesonger bestemte seg for å avslutte karrieren med OL og medalje i Sotsji. Førtiårskrise, sa noen. Og som de sa på tv2- hvilken krise?? Han reiste hjem med to gull, og som tidenes vinterolympier. Det er bare å bøye seg i hatten, som Heidi Weng så fint sa det. Og det er ikke bare han. 42-åringen Noriaki Kasai har aldri vunnet en individuell OL medalje og reiser hjem fra Sotsji med sølv fra storbakke i hopp. Denne mannen var altså med i Albertville i 1992! Førtiårskrise- hvilken krise?

Og hvorfor gjorde dette innslaget inntrykk på meg? Jo, fordi det minnet meg på at man skal ikke kimse av alder – innenfor sporten, men også i hverdagen. Den kompetansen, erfaringen og treningen man opparbeider seg gjennom et liv er uvurderlig. Vi trenger de som skyter ti blink når nykommerne skyter stang ut, de som deler av sine erfaringer og som kan gi en god klem når noen ikke får det til. Så i dag vil jeg benytte anledningen til å heie litt på alle som har lagt ungdomsdagene bak seg, og som hver dag med sin kompetanse og erfaring sikrer at næringslivet tar viktige skritt fremover! Også vil jeg selvfølgelig oppfordre den yngre garde til å fortsette og utfordre oss gamle (jeg håper grensen for gammel er langt over 40 utenfor idrettsverden…). Bjørndalen har garantert lært mye av Svendsen også.

Ha en fin dag!

Rune

 

Express yourself

Foto: BI

Det var som om noe skjedde i helgen. Et skifte fra regn til sol, fra grått til grønt, fra mørke til lys – vi gikk fra vinter til vår. Etter stusselige 17 timer med sol i januar og februar så gjør det godt med lys og solglimt. De grønne spirene i veikanten er nok et tegn på at vi går våren i møte, og vårstemning var det også da jeg møtte 350 studenter på BI i Nydalen i går.

Besøk på Næringslivsdagene på BI gav meg gode følelser. Jeg ble møtt av ivrige studenter og en haug med ballonger. Proffe arrangører, god stemning i salen og interessante spørsmål både live og på Twitter- slikt gir påfyll og energi. Og hvorfor det? Jo, fordi det oser av engasjement! Styret hadde jobbet med dette i nesten et år og trippet for å komme i gang, og studentene stilte spørsmål og ville høre mer. Engasjement smitter og engasjement motiverer.

Dette var også et av temaene jeg touchet innom i min presentasjon. Temaet for arrangementet var Express yourself og jeg fortalte om mine viktigste lærdommer på reisen fra politikk, til sement, til kraft og tilslutt til DNB. Og er det en ting som viktig, så er det å sørge for at man har engasjerte medarbeidere. Tall fra Gallup viser at på verdensbasis er kun 13 % aktivt engasjert i arbeidsplassen sin- skremmende lavt! Og vi er ikke så mye bedre i Norge. I landet som anses som et av de beste stedene å bo i verder er kun 16 % aktivt engasjert i arbeidsplassen sin- og hele 7 % er aktivt uengasjert!

Når man leser disse tallene skjønner man viktigheten av å jobbe for engasjement i organisasjonen. De bedriftene som klarer å skape engasjement vil ikke bare merke dette i bedre arbeidsmiljø, men det går rett inn på bunnlinja. Det gledet meg derfor stort å se at DNB i årets medarbeidertilfredshetsundersøkelse økte sin score på engasjementindexen. På tross av et utfordrende år med mye endringer står vi sterkere i dag- og ikke minst hakket mer engasjerte. Og dét lover godt for fremtiden!

Ha en fin vårdag!

Rune

hva testosteron gjør med menn?

Når menn mangler produksjonen av testosteron hormon, de står overfor problemer i decresing den seksuelle motiv, kan bein bli brutt lett, depresjon … osv.

For å unngå mangel på testosteron, kan menn spiser sikker på at vil hjelpe å gi dette hormonet i kroppen.

Tunfisk som er rikt på vitamin D. Sea mat. Egg. Melk. Al disse typer mat kan gi mannens kropp med testosteron hormon.

Gjør deg selv glad og kvinnen lykkeligere og spise sunn mat, fordi dette er faktisk den hormon av hapiness. For ytterligere informasjon om Slankepille, Slanking, Styrketrening, Testo og Testosteron , vil du kunne finne det på hardworkout.no som er den beste i Norge.

 

Kultur på agendaen

Jeg leste DN på flyet hjem fra Stockholm i går, og bet meg spesielt merke til en artikkel. Den handlet om den digitale nedturen til New York Times. Selve symbolet og forbildet på overgang fra papiravis til digitalt mediehus har fått seg en solid knekk. En intern rapport slår brutalt fast at NYT ikke har lykkes med sine ambisjoner. Til tross for eminent journalistikk og de skarpeste digitale hodene har de ikke klart å treffe publikum på nett. Det som var en vinner på papir, har ikke den samme gjennomslagskraften på de digitale flatene til tross for innovative betalingsløsninger. På toppen av dette svikter de gjenværende papirkjøperne.

Kommentaren til Andreas Thorsheim er tankevekkende og relevant langt utover medieverden; «Gjennomgangstonen er at kultur er sterkere enn alt. Det er en erkjennelse av at NYT ikke har en digital kultur, men at de trenger å få det…».

For det er ikke bare mediehusene som står midt i en enorm omveltning. Endringstakten i alle bransjer er høyere i dag enn for ti år siden. Bedrifter har kortere levetid og sannsynligheten for å beholde en posisjon som markedsleder er fallende. Skal man være med i kampen om kundene så er endrings- og tilpasningsevne et must.

På Dagens Industris bankkonferanse i Stockholm var det mye snakk om de store skiftene i banksektoren. Detaljer i nye kapitalkrav og kundeanalyser ble diskutert. Utvilsomt viktige temaer å debattere. Men bruker vi nok tid på det aller viktigste? På hvordan tilpasningen og endringene skal skje. På vår evne til å agere og gjennomføre det vi har bestemt oss for. NYT hadde de skarpeste hodene og de beste planene, men de mislyktes likevel. Kraften ligger ikke i strategidokumentet. Kraften ligger i de mange ansatte i bedriften som faktisk skal sette strategien ut i livet!

I DNB har vi nå integrert arbeidet med kultur og ledelse i strategien. Gjennomføringsevnen skal dyrkes og styrkes. Det er en lederoppgave å skape engasjement og drive rundt de oppgavene vi står foran. Jeg fortalte svenskene om kraften som ligger i de 1036 lederløftene vi har gitt i DNB – personlige løfter fra hver enkelt leder. Jeg fortalte om Trond Prestø som er leder på kundesenteret i bedriftsmarkedet. Hans lederløfte var å snakke en-til-en med alle sine 157 ansatte. Og Trond har levert! Opp til 18 samtaler per dag over 13 dager er gjennomført. Kraften i å lytte, lære og se folk er uvurderlig! Og jeg vet at de 53 timene var vel anvendt tid for Trond. Og tenk, dette er kraften i ett lederløfte – og vi har 1035 lederløfter til…!

Rune

 

Ge Money Bank sin nettbank

Du finner nettbanken til Ge Money Bank Norge på nettbank.gemoney.no.

I nettbanken deres kan du:

Sjekke saldo og kontohistorikk
Overføre penger
Bestille PIN-kode
Sperre kort
Endre kontaktinformasjon
Aktivere SMS-bank

Så, det kan være en god ide å bruke nettbanken til Ge Money Bank for å sjekke hvordan ting står til med dine finanser. Du kan også ringe Ge Money Bank på  51 83 60 60.

Fra hjemmesiden til GE:

GE Money Bank Norge
GE Money Bank i Norge har røtter tilbake til 1946 og ble en del av General Electric i 1993. I dag sørger våre 250 medarbeidere for at vi kan tilby ulike former for forbrukerfinansiering og internasjonale kredittkort. Vi har 300 000 kunder i Norge, hovedkontor i Stavanger og salgskontor i Oslo.

GE Money Bank er en av Norges største på låne- og finansieringsprodukter, og er en filial av GE Money Bank AB med hovedkontor i Stockholm.

Vi er stolte av å ha en lang lokal historie, samtidig som det er spennende å være en lokal bank med global styrke i kraft av vårt moderselskap General Electric. Les mer om vår lokale historie her.

Mangfold
Som ansatt i GE får du en smakebit av hele verden. I dag er rundt 25 nasjoner representert blant våre ansatte i Norge og mange benytter seg av muligheten til kortere og lengre arbeidsopphold på andre GE-kontorer verden over.

Attraktiv arbeidsplass
Hvert år bruker GE globalt 1 milliard dollar på ansattes karriereutvikling. GE Money Bank i Norge har en rekke ansattegoder og vår satsning på deg som medarbeider gjør oss til en svært attraktiv arbeidsplass. I GE møter du ledere som ønsker å bringe deg videre og gi deg en rekke spennende oppgaver og utfordringer. Les mer om GE som arbeidsplass her.

Bygger finansmiljø
Sammen med flere aktører i næringslivet i Stavanger, støtter GE Money Bank et nytt masterstudium i finans ved Universitetet i Stavanger for å bidra til å styrke det faglige finansmiljøet i regionen. Utenfor Oslo, er Stavanger et av landets viktigste finansmiljø.

GE Money Bank i Norge drives som en filial av GE Money Bank AB i Norden.

Besøk våre nordiske søsterselskaper GE Money Bank i Sverige og GE Money Bank i Danmark. Besøk også www.ge.com for å lese om GE globalt.

General Electric
Vi virkeliggjør våre visjoner
Fra flymotorer til energi, finansielle tjenester til medisinsk utstyr – over hele verden arbeider mennesker i GE for å utvikle ideer til ledende produkter og tjenester.

General Electric er etablert i mer enn 100 land, har over 300 000 ansatte og ble grunnlagt i 1892 av Thomas A. Edison, en av historiens store oppfinnere.

GE er kjent for å være et tillitsvekkende konsern, noe som bygger på mange menneskers arbeide opp gjennom årene.

Besøk www.ge.com for å lese mer om General Electric.

 

Y for Ylvis

Som bankmann tar jeg meg selv i å bli litt misunnelig når jeg ser på I kveld med Ylvis og tenker på hvor moro de gutta må ha det på jobb. Arbeidsdagen min er utvilsomt spennende, men det er mye møter og notatlesing – og lite musikkvideoinnspilling. For å trives på jobben må man derfor huske på at det er viktig å ha det litt moro i hverdagen.

I en verden med høy endringstakt er vi nødt til å følge med, og vi jobber hele tiden med å finne frem til hva innholdet i fremtidens bank vil bestå av. Kundenes behov endrer seg jo raskere enn banken. Ylvisgutta har den siste måneden hatt braksuksess med låten deres som avslører hva reven sier, og  vi var utrolig glade da de også ville finne ut av hva minibanken sier- eller hvorvidt en talende minibank kan være noe å satse på.

Etter å ha sett resultatet må jeg innrømme at jeg er usikker på om dette er veien å gå. Men, men….Du får bedømme selv- snurr film!

Rune