Valg av utdannelse- fornuft eller følelser?

På tirsdag leste jeg i Aftenposten om den nyutdannede sosiologen Hedda som sliter med å få jobb. Etter fullendt mastergrad har hun fått kjenne på kroppen at behovet for folk med hennes utdanning ikke er spesielt høyt og at det sannsynligvis ville vært enklere å få jobb dersom hun hadde valgt noe mer konkret som for eksempel økonomi. Senere på kvelden så jeg innslag på dagsrevyen fra vann- og avløpsetaten der rørleggere brukes i stillinger der man optimalt sett hadde ønsket seg ingeniører. Ikke et vondt ord om rørleggere. Jeg har den dypeste respekt for faget og fagpersonene. Dessuten er jeg overbevist om at en rørlegger med et bredt interessefelt og god samfunnsforståelse krydret med litt streetsmartness kan være en like god vann- og avløpssjef som den mest skoleflinke ingeniøren. Ledelse dreier seg nemlig om å få ut det beste av alle de man leder og all den kompetanse som finnes rundt omkring i en organisasjon. Det er så mange flere ressurser enn de man ser ved første øyekast.

Læringslivet har vist oss at det går an å lære hele livet, men vi har også sett hvor viktig det er å investere i læring i første fasen av livet. Å utdanne flere til yrker knyttet til det Norge trenger har vært tema i flere norske medier denne uken i forbindelse med NHOs årskonferanse i går. Læringslivet var temaet for konferansen og jeg må si det var mange spennende, og ikke minst viktige, innlegg fra scenen i går. Norge må utdanne det Norge trenger av kompetanse for årene som kommer, og vi må sikre at det utdanningsløpet unge tilbys er godt. I et land med et forholdsvis høyt kostnadsnivå er vi nødt til å hevde oss på kunnskap slik at vi kan tilby varer og tjenester verden synes det er verdt å betale for.

Likevel tror jeg det er lurt å velge utdannelse med en blanding av fornuft og følelser. Det er uten tvil hensiktsmessig å gjøre en vurdering av arbeidsmarkedet som venter etter endt studie så man vet at det er muligheter. Likevel bør man følge magefølelsen og velge et fagfelt som man har lyst til å studere. Det er lettere å bli god på noe man synes er spennende. Så i det lange løp vil jo dette også være hensiktsmessige for Norge som nasjon- vi vil jo ha flink folk! 

Dessuten tror jeg de fleste utdannelser gir ikke bare en, men flere karriereveier. I DNB vil vi ikke bare har folk med finansbakgrunn. Med et av Norges største IT-miljøer, mange på konsernjuridisk og en stor HR-avdeling har vi behov for et bredt spekter av kompetanseprofiler. Og i tillegg, ved å tenke nytt og litt annerledes ved å blande ulike utdanningsprofiler tror jeg vi kan skape et mangfold som gir organisasjonen den driven og gutsen vi trenger. Jeg håper derfor at det både er psykologer, jurister og ingeniører i søknadsbunken til vårt traineeprogram som hadde søknadsfrist mandag. Mange søknader ble det i hvert fall- faktisk så mange at serveren til rekrutteringsbyrået kvelte og fristen måtte utsettes til dagen etterpå. Det blir spennende å se hvem vi er heldige og får med oss i årets inntak!

Rune

Les også sak i Dagsavisen